Arkitekt og eier forteller:

Reguleringen la opp til en vifte av tre hus i rekke med gavlene mot fjorden og alle med relasjon til det den opprinnelige hyttas tilbygg fra 1979 i størrelse og form. (Se Åstabakken 40). Intensjonen med reguleringen var å unngå at husene stengte utsikt for hverandre. Fjorden kan sees fra, mellom og også fra området innenfor husene. Husene er organisert i en bue langs veien og alle tre ligger i tilknytning til og med utsikt over en åpen, liten slette i forkant, som eies i fellesskap. Denne er sikret ved regulering til felles opphold/lek og ingen kan bygge private tilbygg fremme ved åskanten ned mot Asker. Dette siste premisset lå som en betingelse fra kommunene Asker og Bærum.

– Toppene i Asker og Bærum skulle beholdes mest mulig ubebygget og bevokst med trær, noe det ellers gjerne syndes mot i nesten alle utbygginger i begge kommuner i ettertid, påpeker Hans Guttormsgaard.

Huset vårt er en bearbeidelse av et prosjekt jeg gjorde i studietiden: En mindre hytte på samme tomt. Inspirasjonen lå i tradisjonelle norske låver; et enkelt og rektangulært husvolum med samlende saltak. Rom inne i låver er kjerner, selvstendige «bokser» innenfor skallet; en for hver funksjon. I gamle låver er disse gjerne tømmerkjerner eller murkjerner, varme rom i et ellers uisolert lagerbygg for høy og redskap. Tanken med hytta var at alt utenom «boksene» var oppholdsrom med glassvegger rundt. Hus-utgaven ble et mer tradisjonelt bolighus, men med samme tanke om at hvert rom skal være mest mulig generelle og firkantede rom – med funksjoner lagt sammen innenfor «låve»-skallet. Ønsket var at alle rom (med unntak av bad) skal kunne fungere uten spesialinnredninger. Jeg mener alle hus skal kunne tåle endring av innredning. Det skal tåle ulike menneskers estetikk, behov og ikke minst; rot.

– I mange typisk arkitekt-tegnende boliger er alt ofte tegnet og uforanderlig, men vegger og innredning som er totalt integrert med huset kan fort risikere å bli umoderne når trender skifter. Jeg ville lage noe som var mer fleksibelt.

Detaljeringen er knapp, og de samme går igjen over hele huset, forteller Hans Guttormsgaard.
– For meg er proporsjoner på rom, vinduer og vegger viktigere enn detaljene. Dører og vinduer er organisert slik at det er mulig å se tvers gjennom huset på langs og på tvers. Bygget er dessuten så smalt at første etasje kun består av en rekke med gang, kjøkken og stua på samme linje, åpent diagonalt fra hjørne til hjørne fra inngangen med trappen og til utsikten fra stua ut mot fjorden.

– Jeg er ikke så opptatt av stil, men huset er nok likevel rimelig typisk starten av 2000-tallet; moderne minimalt men med tradisjonelle trekk som saltak og en tradisjonell «norsk» materialbruk; smal gran-panel, lutet furugulv og eik i alle detaljer inne som har stor slitasje.

– Forbildene for slike hus var gjerne den sene modernismen fra 1960-tallet, en form for mot-trend til den mer generiske funksjonalismen tiåret før. Kall det gjerne en slags romantikk rundt det lokale og tradisjonelle. Tanker som også ble starten på 1970-tallets «tett og lav», før 1980-tallet kom og rotet det hele mer til med en simplere estetikk.

Åstadbakken 36

Tegnet og oppført som ett av tre hus innenfor samme regulering, utført av Hans Guttormsgaard selv. Boligen er inspirert av den tradisjonelle norske låven, i moderne og minimal tolkning, med gjennomgående kvaliteter og bruk av naturmaterialer.
Tomten, med flott beliggenhet på en åskam over Billingstad, er del av en familieeiet hytteeiendom. Flere slektninger gikk sammen om å utvikle området til egne boliger. 

Adresse

Åstadbakken 36, 1341 Slependen

Tidspunkt

Søndag 20. september 2020

Kl 12-16