63 Villa Stenersen

Villa Stenersen fra 1939 er tegnet av arkitekt Arne Korsmo for finansmannen og kunstsamleren Rolf Stenersen som bolig og ramme for hans store kunstsamling. Huset regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Villaen ble testamentert til staten som bolig for statsministeren, men er kun brukt av statsminister Oddvar Nordli. Villaen er fredet, eies av Statsbygg og Nasjonalmuseet driver omvisning.

Arkitekten Arne Korsmo
Funksjonalismen var allerede godt etablert da Arne Korsmo begynte arbeidet med Villa Stenersen, men arkitektens interesse for det nye og uprøvde gjorde at hans villaer representerte noe nytt. Villaen betegnes gjerne som et hovedverk, både i Korsmos produksjon og innen norsk funksjonalisme, og karakteriseres som et svært internasjonalt preget hus.

Frie tøyler
Korsmos oppdrag fra Rolf Stenersen gikk ut på å tegne en familiebolig for familien Stenersen. Men minst like viktig var det at villaen skulle tilpasses Rolf Stenersens kunstsamling. Bortsett fra dette, stilte byggherren få eller ingen krav til husets utseende og utforming. At Korsmo har hatt så frie tøyler i utformingen, kan man også se tydelig på huset og dets utforming.

En fremmed fugl på Vinderen
Med et slikt utgangspunkt er det ikke overraskende at Korsmo vendte seg til sine internasjonale forbilder og benyttet virkemidler han ellers ikke hadde hatt mulighet til å bruke. Likhetstrekkene med flere av samtidens mest sentrale bygninger er tydelige. Husets flate tak, den hvitpussede betongfasaden, fremhevingen av bærekonstruksjonen og dens søyler og den frie fasaden i glass og stål er umiskjennelige funksjonalistiske særtrekk. Ser man ut over Norges grenser, finner man flere klare «slektninger» i villaer som Le Corbusiers Villa Savoye utenfor Paris (1925) og Mies van der Rohes Villa Tugendhat i Brno (1929). Fremmedheten er vel så mye motivert av de internasjonale forbildene som det funksjonalistiske formspråket.

Et hus for kunsten
Korsmos bruk av funksjonalistiske virkemidler dreier seg likevel ikke bare om stil. I Villa Stenersen er åpne glassfasader og de mulighetene den frie romplanen gir, brukt for å tilrettelegge huset for kunst. Dette er spesielt tydelig i gallerisalen i husets andre etasje: Fasaden er av glass, hovedsakelig glassbyggestein, som gir et filtrert lys inn i rommet. Dermed utsettes ikke kunsten for direkte belysning. I denne etasjen er ytterveggen trukket ut, og bæresøylene og -bjelkene vi ser i fasadens første og andre etasje er synlige inne i rommet. De funksjonalistiske prinsippene gjorde det mulig å beholde hele rommet åpent, en mulighet Korsmo benyttet seg av for å gi kunsten best mulige forhold. Foruten gallerisalen er det særlig trapperommet som er utformet med tanke på kunsten. Korsmo ønsket en naturlig overlyseffekt, noe han oppnådde ved å perforere taket med 625 sirkulære glassylindere i tre ulike blåtoner. Veggene i trapperommet er brede og høye og utgjør et galleri der kunsten følger trappen opp gjennom alle etasjene. Korsmo selv omtalte trapperommet som et hovedverk i Villa Stenersens interiør og overlysløsningen som «et overlys som teknisk og estetisk er et av de vakreste resultater jeg har sett».

Brukertilpasset funkis
Garasjen er et av de mer særpregede elementene ved bygningen. Arne Korsmo ønsket å myke opp bygningens sterke kubiske uttrykk og brukte sirkulære former som et virkemiddel for å oppnå dette. Vi ser dette først i den halvsirkelformede gjennomkjøringsgarasjen, som var spesialtegnet for byggherren. Garasjen fyller to funksjoner; den løser opp bygningens arkitektoniske uttrykk, samtidig som den møter byggherrens behov; funksjon og form i samspill. Bilens rolle som symbol på industriens suksess var viktig på 1920-og 30-tallet og å gi den en egen rolle i bygningen faller godt inn i samtidens ånd.

Fargerik funkis
Det er også verdt å ta en titt på Korsmos fargebruk i Villa Stenersen. Annen etasje ble restaurert i 2003 og har nå sine opprinnelige farger. Korsmo la stor vekt på farger og fargeprogrammer i sine hus. I Villa Stenersen ser vi særlig to fargetemaer: Gult og grønt i samspill og innslaget av blått i fasade, bibliotek og tak i trapperommet. Så godt som ingen av interiørene har noen gang vært hvite. I gallerisalen er hovedtonen sandstensfarget. Ved å male veggfeltet bakenfor i turkis, fremhever Korsmo, i god funksjonalistisk ånd, søylene som bærer huset. At man i senere tid har ansett funksjonalismen som «hvit» er en misforståelse som antas å ha bakgrunn i de ofte hvitpussede eksteriørene, kombinert med at de fleste interiørfotografier fra funksjonalistiske villaer er i svart-hvitt og at nyansene dermed ikke blir synlige nok. Protestene huset ble møtt med fra forferdede naboer i 1938 har stilnet. Likevel er Villa Stenersen også i dag en sterk kontrast til trehusene på Vinderen.

Adresse

Tuengen Allé 10C, 0374 Oslo

Tidspunkt

Lør 22. & 23. sept kl 12-16

Omvisning

I år byr vi også på den kritikerroste «Le Corbusier ved havet»-utstillingen. Omvisning ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design